Det står en del om teknikken med  å lage knivslire under fanen Bunadskniv, og mye er felles med det som kommer her. Forskjellen er at det som er beskrevet der, er at det er en slire som er beregnet på holker, mend denne sliren skal ha en annen avsluttning. 

Læret som er brukt på denne sliren er rårandslær som en må bruke hvis en skal paute på sliren. Knvien som er brukt her har blad med gode flåegenskaper, og dette er en dedikert brukskniv uten særlig pynt på sliren.

Det viktigeste arbeidet med en knivslire, er oppmålingen og tegningen av sliremalen. Skal sliren sitte godt på kniven, må en være nøyaktig i forarbeidet.

Det aller første en gjør er å finne et blankt ark, og lage en rett strek. Denne er merket -1- på malen jeg lager her.

Det neste en gjør er å legge kniven på arket, med ryggen av bladet ca. 5 mm fra streken, og lage et riss av kniven. 

Så klipper en av en smal strimmel av læret en skal bruke til knivsliren, og legger dette i vann en stund. Når det er mykt, så bruker en strimmelen til å måle største omkrets på knivskaftet. En må også notere målet på hvor dette punktet er, slik at en kan få det overført til malen.

Siden sliremalen skal brettes etter linjen merket -1-, så tar en halve omkretsmålet en merket på lærstrimmelen, og overfører dette til malen.

Når sliremalen er ferdig klippet, skal den overføres til læret. Da er det greit å ha en fet/bløt blyant som gir tydelig merke på læret. Tegn av på den glatte siden av læret. 

Når malen er overført, så klipper en ut slirelæret med en god saks. Det er viktig å ha en solid og skarp saks, slik at klippet i læret blir rettvinklet. Med det mener jeg at ikke klippekanten blir skrå og skjev. Dette for å få en finere søm.

Læret kan se tynt ut når det er tørt, men det vil svelle opp når det legges i vann. En høvler eller sliper ned læret mens det er tørt, slik at sliren blir lettere å få pen. På denne sliren høvler jeg læret svært tynt øverst der kniven skal ned i sliren. I tillegg på begge sider der sømen skal sitte, og på spissen av sliren.

Når slirelæret er jevnt og fint, må det bløtes i vann. Tiden som skal til varierer litt i forhold til hvor lenge læret har tørket. Så det kan variere alt fra 10 - 15 min til ca. en time. En kjenner når læret er bløtt og mykt, da er det klart til neste ledd.

Jeg legger læret i bløt i skål med lunkent vann. 

Når læret er mykt, så tørker en av læret med en klut. 

Det første en gjør er å merke en stripe på læret der sømmen skal gå, ca. 2,5 mm fra kanten. Til dette bruker jeg en solid stålpasser.

Når slirelæret er merket med en jevn og fin stripe på begge sider, så skal en rulle på markeringshullene som en skal stikke ut hullene til stingene etter. Siden dette er en slire der sømmen blir synlig både på toppen og bunnen av sliren, så er det et par ting en må ta hensyn til.

Velg derfor med omhu der første markeingshullet skal være, slik at det er mulig å få et på samme  sted på den andre siden av læret. Det er viktig at stingene blir stående rett ovenfor hverandre når en syr. Det blir penere søm, og det er mye lettere å sy. 

Når hullene til stingene er på plass, så klipper en av spissen av sliren mellom hull nr. 1 på begge sider. En skal begynne å sy i sting nr. 2.

En må også telle opp antall hull, slik at det blir samme antall på hvær side av sliren. De skal sys parvis, og da må det stemme når en kommer til toppen. Kommer en ut med ulikt antall merkehull, er det lettere å justere toppen av sliren med det hullet som er for mye nå enn å vente til en kommer opp med sømmen. På sliren her er det 43 hull på hver side.

Når en stikker ut hull til sømmen, så stikker en skrått slik som vist på bildet. Den ovale sylen stikkes inn ovenfra og ut i den rettklippte enden av læret. Jeg bruker vanligvis den metoden, da en vil trekke de to sknittflatene sammen når en syr sliren. Alternativt er å stikke rett ned, men da vil en få en tykkere, mer markert sømkant.

Når en stikker hullene, så må en være stø på hånden. En må være påpasselig slik at en får nok kær foran hullet så en ikke river det opp når en syr.

Til selve sømmen trenger en 70 - 80 cm med lintråd og 2 stk lærnåler. Jeg bruker 3 cord brun, vokset lintråd til denne sliren. 

En trær tråden i nålene slik at en har en nål i hver ende av tråden. Det skal syes med dobbelt søm.

Når en begynner å sy, så stikker en når gjennom sliren fra baksiden og ut på blanksiden av læret. Nå justerer du tråden slik at den blir like lang på begge sider. 

Neste sting skal en stikke inn i hull nr 2 fra blanksiden, gjennom og inn i neste lær fra baksiden og ut gjennom blanksiden. Når ene tråden er dratt gjennom, så gjentar den dette fra andre siden med den andre nålen.

Se bildene under.

For hvert sting en syr, så strammer en forsiktig det forrige stinget. Men dra i tråden uten at en river ut stinget. Jeg foretrekker å dra i lengderetningen av sliren.

En forsetter sømmen til en kommer til toppen. Strammer en jevnt, skal en få symetriske og jevne sting. Når en er kommet til topps, så syr en tilbake ca. 3 sting. Ved siste stinget, så stikker en nålen inn i sliren. Det siste en gjør her, er å klippe tråden ved nålene og knyte tråden inne i sliren.

Det er flere måter å feste en slirehempe på en knivslire. Jeg velger å vise en enkel og solid variant her. En trenger et stykke hempelær, som er tynnere og mykere en selve slirelæret. Hempelær får en ferdig i striper fra forhandlere, men en kan også bruke en stripe slirelær om en høvler dette ned.

Til dette arbeidet kan en klare seg med en saks og en tapetkniv. Men jeg har brukt hulltang å klippe ut det avlange hullet i enden av slirehempen og der hvor lissene starter. Selve lissene er klippet ut med saks.

Neste ledd er å klippe ut 6 hull i sliren. Da velger en hullstørrelse om passer til de lissene en har på enden av slirelæret. En trekker de to lissene gjennom hullet på slirelæret slik som vist på bilde under.

Før jeg trær lissene hempen gjennom hullene, så bløter jeg  hempelæret i vann først. Da blir det smidigere, og vil beholde fasongen når det tørker. Klipp lissene spisse i enden, så blir de lettere å træ inn hullene om de er litt trange. Stram godt opp, og stram slik at lissene er jevne og fine.

Det er flere måter å gjøre på dette. Noen fortrekker å lage en kopi av kniven i tre som en tørker kniven på. Siden jeg stort sett lager ulike kniver, foretrekker jeg å tørke sliren på kniven. Men da er det par ting å ta hensyn til. 

Sliren er våt, og knvblad stål/karbon stål ruster lett. Jeg setter derfor inn knivbladet med et tynt lag med olje. Tørk av overskuddsolje med en fille så det ikke blir grising, og det er veldig viktig å ikke få oljeflekker på sliren. Så pakker jeg inn hele knvien inn i tynn plastfolie, og lirker den forsiktig inn i sliren. Siden sliren krymper en god del under tørkingen, så gjør plastfolien at det også vil være lettere å få kniven ut av sliren når den er tørket.

I starten av tørkeprosessen kan en forme sliren slik at den blir symetrisk og passer til kniven. Det er også i denne fasen en kan paute sliren. Jeg bruker glattepinne og pautejern til å bearbeide sliren under tørkeprosessen. På denne sliren har jeg laget en liten overgang øverst på sliren, og på overgangen mellom skalft og knivblad. En kan jobbe litt med sliren, la den tørke litt, for så å jobbe litt til med den. En merker når den stivner til og ikke lar seg bearbeide mere. Da er det bare å la den tørke ut. 

Sliren/kniven bør henge til den er helt tørr før en farger læret. 

En bruker lærfarge, eller navsverte til å farge lær med. Den får en fra forhandler i mange valører. Jeg pleier å finne en farge som passer til fargen på knivskaftet.

På bildet under her viser en del fargeprøver på lærfarger jeg har.