Emne til knivskaft er bare en trebit, og de kan en kjøpe eller en kan lage selv. Det er mange tre som egner seg til knivskaft. Det gamle epletreet i hagen, bjørk fra vedhogst eller andre harde vedsorter. Det er det samme hva en bruker, men det er viktig at emnet er helt tørt, og at det er slipt til. Emne klossen bør være 3 cm x 4 cm x 12 cm, og vinkelrett på alle sider. Emne som er brukt her er Bjørk.

Knivblad kan også være så mangt. Bladet som er brukt her er et blad som er smidd av knivsmed Hamre i Etne, og er et  to lags blad med karbonstål i senter med mykere stål rundt. Siden dette er et blad som er godt egnet som flåkniv, vipper spissen på bladet litt opp. En finner massevis av ulike blad i aktuelle nettbutikker.

Første steget er å lage hull i skaftet til knivtangen.  På den bredeste siden av emnet (som er 3 x 4 cm) tegner en av tangen, og fører målet frem der tangen skal inn slik som vist på bildet. En kan bruke meter stokk eller skyvelær. Jeg fortrekker det siste, da det er lettere å få nøyaktige mål. Når en legger knvtangen på emnet, så må en tenke på hvordan kniven skal lages. En må lage hullet til tangen slik at det er masse nok rundt til å få rett fasong på knivhåndtaket. Når en har markert kortenden med en stripe der tangen skal inn er en klar til neste skritt.

Jeg bruker en fast boremaskin som står på stativ. En kan  bruke en håndholdt boremaskin, men da må en være stø på håndem. Det første jeg gjør, er å merke lengden av tangen på boret med tape slik som vist på foto. Da unngår en at en borrer dypere enn nødvendig.

Før jeg begynner å borre, så lager jeg tre hull med syl på den linja som markerer der tangen skal inn. Et midt på, og et på hver side. En kan bruke syl eller en dor. Denne gangen brukte jeg bare den spisse enden på en av de filene jeg har angitt på utstyrslista. Disse ansatshullene gjør at en unngår at boren sklir ut når en starter å borre. I senter borrer jeg rett ned, og de to borrhullene ytters på hver side borres skrått inn mot senterhullet slik at de ender på samme sted inne i skaftet. 

Det er også et poeng å bruke en bor som er noe tynnere enn tykkelsen på knivtangen. Skal en greie å hullet til tangen så nøyaktig som mulig, så må en ha treverk å file på.

Når hullene er ferdige så begynner en å jobbe med verktøyene som er beskrevet. Først begynner en med tangesagen. Den bruker en til å rive bort treverket mellom hullene. Press den inn og napp den ut igjen, og den vil rive med litt treverk for hver gang.

Når en har fått åpnet tangehullet grovt så kan en gradvis gå over til å bruke nålfilen som vist på bildet under.

Det er viktig å være så nøyaktig som mulig med å utforme tangehullet slik at det passer nøyaktig til tangen. Lager en skaden på hullet eller filer skeivt, vil dette vise når kniven er ferdig og det er ikke pent. Derfor anbefaler jeg å gå over på finere filer når en har fått grovformet hullet til knivtangen. Dette gjør jeg i to omganger. Først konsentrerer jeg meg bare om hullet sik det er borret opp. Når dette passer til tangen, setter jeg i knivladet og merker opp ytterkanten av knvibladet som vist under. Knivbladene kan være litt forskjellige, men de flerste er runde i overgangen mellom tange og knivblad. En må derfor forlenge hullet til knivbladet både oppe og nede. Her må det files forsiktig.

Når tangehullet passer til kniven er en klar for neste skritt. 

Men før en limer knvi og skaft sammen er det noen ting som jeg anbefaler å gjøre.

Som en ser på foto er emnet fremdeles vinkelrett. Nå må en  slipe dette ned så det får en svak bue som vist på tegningen. Deretter bør en pusse det ned på samme måte som en senere gjør med hele skaftet. Jeg former vanligvis med 60/80 papir, og pusser ned med høyere graderinger til ca. 800. 

Når enden har fått en finpusset bue, så farger jeg enden med den grunnfargen jeg senere skal bruke på hele skaftet. Årsaken er at når en limer skaftet til kniven, så er det svært lett å få epoxy på treverket, og da får en problemer når en senere skal farge skaftet.

Til å lime knivtangen fast i håndtaket bruker jeg epoxy. Blå tuber fra feks Biltema, eller annen hurtig virkende epoxy. Bildet viser kniven klar til sammeliming. En bør vikle inn knivbaldet med tape, slik at en unngår å grise det til med epoxy og unngå å skjære seg på det. Knivbladet brukes også som håndtak under arbeidet med å spikke/slipe knivbladet.

Når alle forberedelser er gjort, blander en sammen en passe porsjon med epoxy og heller ned spalten i håndaket. Som et lite tips, så tar jeg vare på korker fra brusflasker og melkekartonger som jeg blander epoxyen i, og som jeg så heller fra når epoxyen skal ned i tangespalten.

Før en beynner å spikke, er det å anbefale at en merker opp en skisse av hvordan en vil ha kniven. Det første en må gjøre er å merke bladet senterlinje på toppen (ryggen) av knivskaftet.Dette er for at hvis det er blitt en liten skjevhet i tangehullet, så retter en dette opp nå. Jeg bruker et snedig lite verktøy som viser på foto. Dette får en kjøpt på mhkniv.no.

Jeg presser knivbladet mot et helt rett stykke treverk, slik at skaftet ikke er i berøring med underlaget. Så risser jeg en strek på ryggen av knivskaftet som følger midten av knivbladet.

Det neste målet som er viktig er å forlenge retningen av toppen av knivbladet videre inn på skaftets side. Når disse to linjene er på plass, kan en begynne å overføre de målene som viser på tegningen til knivskaftet.

Bildet under viser hvordan det ser ut når både topp og side er merket opp. Dette er gjort slik som dette for å vise hvordan det ser ut før begynner å bearbeide skaftet. Men i praksis kan merke opp en side om gangen, for når en grovskjærer knivskaftet, så forsvinner linjene. Jeg pleier å begynne med siden først slik at den siden som er merket OPP blir skåret bort. 

Så merker jeg senterlinjen på toppen, så profilen etterpå. En kan enten spikke bort alt, eller en kan grovskjære med en sag. En båndsag er fin til dette arbeidet, men en kan også grovsage med enten håndsag eller andre sager. Men en huskeregel er at en bør holde sagsporet på utsiden av merkelinjene.

Foto viser her skaftet når det er grovskåret med sag. Merk at det er påført ny senterlinje på toppen av skaftet. Det er lettere å spikke skaftet når den linjen er synlig, Nå er det å spikke i vei, og prøv å spikke "med" veden og ikke i mot. En merker fort om en har styring på flisene som skal spikkes av. Bruker en biter fra en rot eller bjørkeknute merker en fort at en må spikke fra begge sider for å få fine, smale spikkefliser. Etter hvert som skaftet begynner å ta form, er det smart å spikke mindre og mindre fliser, slik at formen på skaftet blir så nøyaktig som mulig. 

Bildet under viser skaftet ferdig spikket. En bør ikke spikke helt ned til ferdig format, da det helt sikker vil være sår og ujevnheter som må slipes bort.

Neste prosess er sliping. En kan bruke helt vanlig sandpapir, men jeg fortrekker Abranet. Forskjellen på sandpapir og Abranet er at sandpapiret går tett i slipeprosessen, mens Abranet kan en bare dunke litt på en kant, så faller slipestøvet av. 

Jeg former skaftet med 60 eller 80 korning. Dette papiret bruker jeg til alle rifter, ujevnheter er borte. De neste graderingene skal bare brukes til å fjerne ripesporene etter forrige slipepapir.  Tørk av skaftet med en tørr klut, og hold det under godt lys så en ser alle ujevnheter etter spikkeprosessen og slip med 60 eller 80 gradering til alle disse er borte. Er det kuler eller skjevheter justerer en disse med å spikke bort litt av de, og sliper ned restetn.

Det er også et poeng å få fin symetri på skaftet, og at front og endre er jevne. Se bildene under.

Når en er fornøyd med grovslipingen, så bytter en gradering. Jeg forsetter med 120 gradering, så følger 240, 400 og 600. Da går jeg over på slipepapir som er beregnet til å slipe karosseriskader på biler, og jeg bruker 800, 1200, 1500 og 2000 litt etter hvilken kniv jeg lager.

Når kniven er feridig slipt, skal den være glatt som bein og fri forskader og slipe striper. De miste stripene kan være vanskelige å se når skaftet er tørt. Det er derfor viktig å se nøye på skaftet når en har farget det, for da er det fuktig og eventuelle slipestriper kan være lettere å se. Er det mye, så kan en ta en sliperunde til.

Skaftet på denne kniven skal jeg farge med 2 farger, sort og rødt. Første innfarging er sort, den samme fargen som jeg tidligere har farget fronten på skaftet med. Jeg bruker beis, Herdins pulverbeis som er blandet ut i vann på 1/2 flasker. Et tips der er å ha litt rødsprit i vannet, da dett vil motvirke mygling om en oppbevarer flaskene lenge. Jeg har beis flasker som har stått i 10 år, og er like fin. 

Jeg beiser skaftet ved en vask, der det er rennende lunket vann når jeg beiser. Først beiser jeg hele skaftet så alt er dekket, venter 15 - 20 sekunder, så skyller jeg av resten av beisen. Så må skaftet tørke, enten  lufttørke eller en kan bruke en hårføner. Når skaftet er tørt drar jeg over en runde med slipepapir med den siste graderingen jeg slipte skaftet ned med.

Så gjentar jeg det hele med ny farge, rød denne gangen. 

Nå bør skaftet stå noen timer slik at det blir helt tørt før en forsetter.

Etter innfarging og tørking av skaftet gjenstår sluttbehandling med olje. Jeg bruker aldri lakk til sluttbehandling. En kan sikkert bruke flere sorter olje, men jeg foretrekker å bruke Junckers Rustic Bordplateolje. Den er sterk og gir en fin, silkemye overflate. jeg har også brukt den i rebehandling når skaftet er slitt og får også da et godt resultat. 

Når skniven er klar for oljebehandling, så setter jeg den med bladet opp i oljebad slik at hele skaftet er dykket. Jeg lar den står natten over.  Aller siste sluttbehandling er (hvis det er nødvendig) en runde med 2000 papir som er fuktet i olje. Når jeg er fornøyd, tørker jeg av knivskaftet med en tørr klut og lar det tørke minimum 12 timer.  Kniven må være helt tørr og helt ferdig før en beynner på arbeidet med knivsliren.