Dopsko er en utfordring for en mybegynner, og jeg måtte gjøre noen forsøk før det fungerte. "Learning by doing" heter det vist. Jeg vil kommentere de enkelte utfordingene etter som de dukker opp, og jeg har også litt tanker om hvordan det kan gjøres enklere og bedre.

Første skritt er samme som med vanlige holker, nemlig å lage seg en papirmal. Første utfordring en får her er buen som sliren har på sidene. Dette viser godt på bildet. Denne buen lar seg ikke overføre direkte fra papirmalen til sølvblikket. Defor må en beregne dette når en merker malen på sølvet. Når en bretter sølvet før lodding vil sidene på dopskoen bli rette og ikke buet slik som på sliren.

Når tapen sitter tett på sliren, så merket en sånn ca. hvordan dopskoen ser ut. Det er lettere å få malen tett of jevn om man bruker smal tape. Jeg splittet den jeg hadde i to smalere strimler som jeg surret på sliren som en bandasje. Som en ser så gikk jeg godt utenfor det området som skulle brukes til mal, slik at malen ble tett og solid.

Etter at dopskoformen var merket på malen, så snittet jeg den opp i bakkant. Jeg brukte en tapetkniv og skar et rett snill endover sliren akkurat der sømmen var, for å unngå å kutte i læret på selve sliren. Men litt forsiktighet så går dette bra.

Jeg hadde på forhånd laget en kopi av sliren i hardved som også skulle brukes til å forme dopskoen senere i prosessen, mens her blir den brukt til underlag til å renskjære papirmalen på..

Her viser snittet i papirmalens bakside.

Malen merkes på sølvblikket, og en sparer mye filearbeid om man sager ut dopskoen med sølvsag. Sag litt i et gammelt stearinlys med sagen først, så går sagingen mye lettere enn uten.

Dopskoen klar til bretting. Finsliping må en ta etter at dopskoen er loddet i bakkant, da det ikke er så lett å være helt nøyaktig så lenge en jobber på frihånd-

Dopskoen er også forsyn med litt enkel gravering.

Foto viser malen klar for lodding. Ser en nøye på bildet så er det noen unøyaktigheter, men ikke verre enn at litt morsjon med filen vil rette det opp.

Så kommer det en øvelse som er vanskelig, og det er å få dopskoen jevn, sagt på en annen måte, at begge sidene på den blir like. Først varmer jeg den opp så mye som jeg våger, og slipper den glødene i syren. Da blir den myk og lettere å bearbeide. Jeg bøyer den litt omtrentlig slik det viser på bildet, og jeg bruker flere sølvsmed tenger. Det er viktig å fare forsiktig frem slik at en ikke ødelegger dopskoen med hakk. Når den er loddet sammen bak, så flater jeg den ut, og bruker tremalen til å presse den inn på. Som sagt så er det også her viktig å gå forsiktig frem, slik at fronten på dopskoen blir mest mulig lik på begge sider.

Når dopskoen passer på tremalen så er sidene på den rette. For å greie å slå riktig form på dopskoen må en ha en form å slå den i. Jeg kjenner til flere metoder å gjøre dette på, og flere av de innbefatter støpte blyformer, og dopskoform i stål. Det sier seg selv at dette ikke er så lett å få til uten tilgang på ordentlige verkstedsfasiliteter. Men på et kurs, fikk jeg et tips om en enklere måte å gjøre dette på.

Oppskrift: Kutt av et passende stykke av en melkekartong. Mål opp med et plastkrus hvor mye det skal til for å fylle den opp. Dopskoformen skal lages i Epoxy og stålull (uten såpe). På Jula ordnet jeg stålullen og på en båtbutikk hadde de epoxy. Hardved malen jeg hadde laget skulle så brukes til å lage den innvendige formen. Jeg borret et hull i tremalen og satte på en hyssingstump. Så var det jobben, epoxy og stålull ble fylt i melkekartongen, og jeg laget et rom i midten som var fri for stålull. Så smurte jeg tremalen inn med margarin fra kjøleskapet, og planta den ned i epoxyenblandingen. Jeg hengte den etter tauet slik at den ikke stod helt i bunnen, men ser i ettertid at jeg kunne lettet den ennå høyere.

Dagen etter når epoxyen var herdet, så skar jeg epoxyklumpen i to deler på båndsagen. Så satte jeg formen i skrustikken, tredde dopskoen på tremalen og slo dopskoen til bunns i formen med en hammer. Etterpå så var det enkelt å få ut dopskoen, og den så bra ut. Fin form og uten hakk.

Dopskoen ble filt og pussa litt. Så målte jeg diameter på hullet i bunnen, der dopsko enden skulle inn. Selve dopskokula dreide jeg på samme måte som jeg dreide toppkula på kniven. Enden av dopskokula fikk samme diameter sim hullet den skulle passe til, så da var det å pusse, lodde og polere, så var dopskoen ferdig til montasje.

To ferdige dopsko.