Denne seksjonen skal omhandle lærarbeidet på knivslire til bunadskniv. Svært mangen av de håndgrepene en gjør her, vil også være relevant for slirer til andre sknivtyper. Sliren til bunadskniven bør være kuttet i enden for å gjøre tilpassing til dopsko enklere. Skal en sy en slire der enden skal være synlig, må spissen gå helt ut. På toppen av sliren så lar jeg de slirene jeg skal ha sølvholk på være litt lenger en nødvendig, så skjærer jeg de nøyaktige når holken skal monteres. Skal en ha en slire uten holk, må en tenke gjennom utseende på sliren når en skjærer (klipper) den til.

Lær uten rårand.

Før jeg begynner så vil jeg si litt om valget av lær. Det er to hovedtyper lær knvimakere bruker, det er lær med rårand og uten rårand. Ser er på rårandslæret fra siden, har det 3 lag der laget i midten er mykt og flosset. Dette læret blir brukt når en skal paute (lage mønster) på sliren. Pauting vil bli beskrevet i et annet kapittel. Til sliren til bunadskniven velger jeg lær uten rårand. Dette læret er greit å bruke på slirer som skal være blanke eller slirer der en skal skjære eksempelvis akantusmønster med skjærejern. (Geisfuss/V-jern)

Før en begynner med læret bør en lage en papirmal som en tegne over på læret. Det en trenger er papir, blankt eller linjert/rutet, linjal og blyant. Til lærarbeid bruker jeg en svært fet blyant som lett setter tydelig merke. En begynner med å sette en rett strek ca. midt på arket.

Neste trekk er å legge kniven som sliren skal passe til på papiret. Legg den slik at den følger linjen på papiret, og at den ligger ca. 5 mm fra linjen.

Kniven holdes støtt mens en tegner en linje rundt knivbladet med ca 5 mm i avstand fra eggen på kniven. Videre lar en streken følger profilen på kniven der en må ta hensyn til at skaftet trekker mye mer en knivladet. Det er også viktig at en er litt romslig ved knivspissen slik at når sliren ikke blir for spiss.

Etter å ha grovklippet en lærbit til sliren, så klipper en av en lærstrimmel på ca. 2-4 mm. Denne fuktes og strekkes litt. Den må være myk og fleksibel før en tørker av den.

Av den myke lærstrimmelen skal en lage en mal som viser målet på det tykkeste partiet av knivhåndaket. En legger strimlen på som vist på bildet til høyre, og setter et merke på læret der endene vil møtes.

Ønsker en det, kan en kappe strimmelen på merket en satte, og da skal strimmelen danne hel sirkel rundt tykkeste parti på knivhåndtaket. En bør ha litt slakk på strimmel, slik at en tar høyde for at læret krymper. Hvor mye dette er, vil være litt avhengig av lærkvalitet

Nå bruker en strimmelen til korrigere bredden på sliremalen. Halve strimmelen skal dekke avstanden fra midtstreken til risset på sliren som en har laget. Treffen ikke med avstanden, så risser en bare opp en ny strek som følger konturen som en har laget.

Når målet stemmer med strimmelen og ser harmonisk ut i forhold til kniven, da bretter en papiret i streken og klipper ut sliremalen. Lengden på sliremalen spiller ingen rolle nå, men malen må være så lang at den dekker kniven.

Når sliremalen er klippet til, så skal de to sidene være helt like.

Kontroll av sliremalen. En bøyer papiret som en U og legger kniven ned i arket. Hold papiret med knvien inni. Stemmer malen så skal avstanden fra kanten av papiret til knivskaftets tykkeste punkt(på begge sider) være ca- 6 - 7 mm.

Nå skal en være klar til å merke på læret. Da legger en papirmalen på læret og merket på læret med myk blyant. Nå bør en ta hensyn til at blyantstreken en trekker vil være på utsiden av sliremalen. Enten må en bruke tynn strek eller justere malen litt når en skal tegne strek på side 2.

Denne lærsaksen finner en på www.mhkniv.no

Når læret er merket, så er en klar til å enten klippe eller skjære ut slire evnet. En kan bruke en skarp kniv, men jeg foretrekker å bruke en lærsaks. En vanlig saks duger dårlig her, mens en skarp og god lærsaks klipper rent og rett. Det er svært viktig at kanten på slire evnet er klippet fint ut. Får en skjevheter her, vil det vise på sømmen når en syr sliren sammen. Den metoden jeg benytter for å sy denne sliren krever at kanten som blir klippet ut, er 90 grader på sliren.

Sliren ferdig klippet. Dette slire emnet er for langt, men tilpassingen til kniven gjør en senere.

For å få en smidig slire, bør en høvle ned sliren litt. Området rund kanten og endene av sliren bør høvles skrått ned. En kan fukte sliren litt før denne jobben, eller en kan jobbe på tørrt lær slik jeg har gjordt det her.

Lærhøvel kan kjøpes på www.mhkniv.no

Det er viktig å høvle jevnt, elles kan sliren få klumper eller kuler når den tørker, For sømmens del er det også viktig at det er jevnt og ikke for tynt. Men dette er en erfaringssak da læret sveller mye da en legger det i vann.

Når sliren er høvlet og klar, så er det sømmen som er neste post. Før en merker og syr, så må læret fuktes. Læret legges i lunket vann med skinnsiden ned. Tidslengden på vannbadet vil være avhengig av lærtypen, men det må ikke ligge for lenge. Læret må ikke bli for bløtt.

Tørk overskuddsvann av sliren og legg den på et plant underlag. Jeg legger den gjerne på en tøybit slik at læret ikke sklir. Nå kan en bruke en stålpasser med avstand mellom spissene på 2,5 > mm. En kan starte på spissen av læret og trekke en strek i læret som vist på foto. En trekker streken først på ene siden, så den andre. Nå vil det komme frem om en var nøyaktig når en klippet sliren ut. Når en trekker streken, så legger en passeren litt i lende retning og presser så pass hardt at det står igjen en tydelig strek.

Når lede strekene sitter pent på læret, skal en merke opp for hullene til sømmen. På denne sliren bruker jeg et rissehjul med avstand på 4 mm mellom spissene. En ruller hjulet fra slirespissen og opp, først på ene siden og deretter på den andre siden. Rull så pass hardt at det blir et lite hull etter piggene på hjulet, og at en følger streken nøyaktig. Rull 90 grader på læret.

VIGTIG: For at hullene skal stå parvis under syingen, så må en begynne  med merkene i spissen på sliren og rulle oppover. Merke nr 1 skal starte -midt- i spissen og merkene følge streken oppover. Når en skal merke på side 2, må første merke starte -i samme- merke som en startet med på side 1. Da vi merkene følges oppover på begge sidene. 

Neste jobb er å stikke opp hullen til sømmen med syl. Sylen jeg bruker her er oval. Når jeg stikker gjennom læret så er det svært viktig at den ovale sylens sidekanter følger streken i lengderetningen. Gjør du feil her og stikker hullet med sylens bredde på tvers av stripen i læret, kan det ende med at du river ut taket i læret og sliren er da ødelagt. Sømmen jeg velger å bruke her, skal trekke sammen de to lærkantene slik at de skal møtes kant i kant. Læret fra den ene siden skal ikke ligge over den andre. Hullet stikkes ned i merkehullet på streken, og sylen holdes ca. 30 grader mot læret slik at spissen kommer ut i enden av læret og ikke på undersiden.

Når en stikker opp hullene til sømmen så må en ha en syl som er maks skarp, og det er da viktig å passe på underlaget slik at en ikke stikker ned i noe som kan sløve spissen. Et tøystykke eller en avis er greit å bruke.

En stikker så langt at en er sikker på å være over punktet der en ønsker å avslutte sliren. Når alle hullene til sømmen er på plass, så klipper en av spissen av sliren. Skal spissen være synlig kan en klippe like over hull to på hver side. Men siden det skal være dopsko på denne sliren, så klipper jeg av over tredje hullet på begge sider. Nå er sliren klar for sømmen.

Før en begynner å sy, bløter en sliren mere i vann. Den kan gjerne ligge 10 - 12 minutter i vann

Tråden som brukes her er vokset lintråd, brun, 3 cord, 50 gram. Nålene er lærnåler som er solide nok, og har hull det er mulig å få tråden gjennom. Det blir sydd med to nåler og en tråd på ca1 meter. En begynner slik en ser på foto, en stikker bakfra og ut mot lærsiden.

Når en syr så begynner en slik det er vist på foto. En stikker ut, går opp til neste hull og stikker inn. En stikker i samme hullene fra begge sider, og tar et hullpar om gangen. Det er viktig å belaste hullene til sømmen minst mulig, og derfor holder en lærkantene mothverandre når en strammer trådene forsiktig. Når en strammer, så bør en passe på at det er jevn stramming og en strammer ikke det siste stinget en har sydd, men den nest siste. Det siste stiinget vil åpne seg når en syr neste, derfor strammer en etterskuddsvis sting for sting.

Dette å holde sliren når en syr kan gjøres på flere måter. Noen syr sliren på en knivmal av tre, noen syr med sliren festet på kneet. Derfor må den enkelte finne ut hva som er best for en selv. Jeg foretrekker å sy sliren på et bord med godt lys mend jeg holder sliren formet som en krumkake.  Når en (forsiktig) strammer stingene, så må en dra tråden i lengderetningen som er stripen som en først laget. Da vil tråden belaste læret der det er sterkest. Drar en ut mot kanten på læret så kan en kutten den tynne skinnstrimlen mellom hullet og kanten av læret. Da blir sømmen stygg og i verste fall blir sliren ødelagt.

Når en syr er det et poeng å holde sliren våt. En bør ha en isboks eller noe slikt med vann i nærheten av der en jobber, og dyppe kantene regelmessig. Det tar vanligvis en time eller to å sy en slire og derfor tørker læret mens en jobber. Jeg har av og til læret så vått at det bobler litt vann ut av sømmhullene når jeg stikker nålen inn. Vær også oppmerksom på at læret kan vri seg når det er vått, og særlig om man trekker skjevt når en strammer trådene. Hold derfor øye med sømmen når du syr, slik at den er rett  og fin.

Når en syr oppover sliren, bruk da kniven for å se at en er på rett spor. Bruk også kniven til å finne stedet der toppen på sliren vil være og stopp sømmen der. For å låse tråden, sy tilbake et par sting og end med å stikke trådene inn i sliren, klipp av nålene og knyt sammen de endene så tett på sliren som det er mulig. Klipp ved knuten slik at det er 5 > 10 mm trådender. Trykker du på sømmen slik at den spriker litt inne i sliren, kan en forsøke å stryke endene inn i sprekken, da vil tårdendene forsvinne når sliren tørker.

Her er sliren ferdig sydd, og som en ser er den litt for lang. Tilpassing til lengden vil en gjøre nå toppholken skal plasseres.

For å forme den delen av sliren som skal dekke knivbladet har jeg laget en metode som fungerer greit for meg. To ca. 20 x 5 cm trebiter som er justert på begge sider har fått pålimt lær på ene siden med kontaktlim. Jeg legger sliren mellom disse to sidene og setter dem i skrustikken og snører til. Vannet blir da presset ut og sugd opp av det tørre læret på trefjølen. Sliren står slik i 10 - 15 minutter, og da blir den rett ut og pleier å holde formen etterpå.

Når sliren er blitt bløtt opp får den litt preg av "appelsinhud" når den tørker. I løpet av tørkeprosessen kan en glatte denne appelsinhuden med en glattepinne i plast, horn eller bein. Dette gjentar en flere ganger under tørkeprosessen, og læret vil da bli glatt og blankt slik at senere når en farger det så er det pent og blankt ut. Når en tørker sliren, bør en tørke den på kniven eller en knivmal i tre som har samme mål som kniven. Kniven kan pakkes inn i plastfolie (Glapap) for å unngå fuktskader under tørkingen.

Den sømmen jeg har valgt på denne sliren egner seg godt når en skal tilpasse toppring og dopsko. Da er det et poeng at sømmen ikke bygger mer enn sliren. En kan jevne dette med å stryke av sømmen med en skalpel/tapetkniv, og låse den med litt epoxylim. Når sømmen/sliren er våt kan en stryke ned sømmen slik som vist på foto, da vil den bare bygge 1 - 2 mm.

Ferdig sømm sett fra siden.

Ferdig tørket slire.